Direkte trekk/horisontalt trekk
Det kan være litt utfordrende å beskrive det med direkte og indirekte trekk, så alle kan forstå det. Men la oss ta taket som utgangspunkt for det direkte trekket, dvs. montering av en magnet i et tak:
Skal du for eksempel henge opp en lampe i taket, vil denne monteringen foregå ved direkte trekk. Her må man ta hensyn til enhetens vekt, og om det er svingninger (se nedenfor). Som utgangspunkt bør du gange vekten på lampen med 2 for å være sikker på at det er tatt hensyn til det meste. Lampen må ikke falle ned, og derfor er det viktig ikke å velge nøyaktig samme styrke som vekten på enheten.
Parametere som kan redusere magnetens ytelse er blant annet svingninger, skjevt/vinklet trekk på magneten og eventuelle rystelser i bygningen (hvis man har lokaler nær togstasjon, rett ved siden av metroen, ved en tungt trafikkert vei el.lign.). Det er vanskelig å lage tommelfingerregler for slikt, da det er stor forskjell på de ulike parametrene. Lette svingninger på grunn av trekk fra vinduet kan håndteres med dobbelt opp i styrke i forhold til lampens vekt. Men er det store rystelser i bygningen eller daglig gjennomtrekk, må du sannsynligvis gange med 4 eller mer. Kontakt oss gjerne - vi vet godt at det kan være vanskelig å beregne.
Er den magnetiske flaten malt eller på annen måte behandlet? Når det ligger et eller flere lag av f.eks. maling eller lakk på flaten, skapes det avstand til den magnetiske ytelsen, da det ikke lenger er direkte kontakt mellom stål og magnet. Jo flere lag, desto mer påvirkes magnetens lastekapasitet. F.eks. en container: det er stor forskjell på hvor mye den er etterbehandlet, så selv om den umiddelbart virker veldig magnetisk, er det stor forskjell på hvor mye det er lagt på av maling, lakk o.lign. på det rene stålet. Som vi tidligere har nevnt, gir 2 mm. avstand mellom magneter og metall et styrketap på hele 70%. Det kan også være et blandet produkt - dvs. ikke rent stål. Og da må man vite noe om blandingen for å kunne beregne styrkebehovet. Endelig må det tas hensyn til om det er en plan flate, for hvis det er slag eller dype riper, vil det være et "avbrudd" i flaten og dermed ikke optimale forhold for magneten. Også i private hjem er dette en viktig faktor å ha i mente, da man sjelden har en overflate som er av rent jern.
Indirekte/vertikalt trekk
Montering av magneter på en vegg gir deg et indirekte trekk - dvs. ikke et direkte trekk på magneten, og det utfordrer (som avstand) styrken og dermed beregningen av ditt endelige styrkebehov. Man kan som en tommelfingerregel merke seg at man ved vertikalt oppheng har bruk for minimum 4 ganger den styrken man normalt ville trenge i direkte trekk.
Parametere som kan redusere magnetens ytelse er svingninger, rystelser samt hvis enheten som skal henges opp, fyller mye ut i rommet og har en mye større størrelse enn magneten. Det blir litt komplisert, men la oss ta et bilde som eksempel:
Du ønsker å henge et bilde opp på veggen uten å bruke boremaskin, så du setter magneter eller metall på veggen, og så limer du magneter fast på baksiden av bilderammen. Bilderammen inkl. glass veier kanskje 2 kg, men er ellers flat og har ikke en veldig stor forskjell på lengde og bredde. Her må du gange med 4 i forhold til vekten på de 2 kg, så du har bruk for en samlet styrke på 8 kg - f.eks. fordelt på 4 magneter á 2 kg; en i hvert hjørne av bilderammen.
Hvis bildet ditt er veldig avlangt vertikalt/loddrett (f.eks. 40x120 cm), er det veldig viktig at du ikke bare henger det opp med magneter i toppen. Det trenger støtte nederst også. I tillegg kommer avstanden mellom magnetene til å være ganske stor, og derfor må du gange vekten på bildet med 6 når du velger magneter.
Hvis du har et maleri med en veldig stor bilderamme, som man kjenner det fra gallerier og museer, fyller bildet mer ut i rommet og har dermed enda en forringende parameter for magnetismen. Her må du gange med helt opp til 8.
Se vår magnetkalkulator her >>